Musikaler Jahn har spilt i:

Rocky Horror Show – 1977.
Følgende artister deltok:
Jahn Teigen som «Riff Raff». I tillegg koret Jahn på platen.
Helge Linaae som «Rocky».
Ivar Nørre som «Jan».
Kari Ann Grønsund som «Janne».
Knut Husbø som «Frank».
Gro Anita Schønn som «Magenta».
Julie Ege som «Columbia».
Per «Elvis» Granberg som «Eddie».
Egil åsmann som»Dr. Scott».
Bjarne Bø som Forteller.

Nok en gang er Jahn Teigen i fokus. Denne gangen som Frankenstein`s medhjelper i musikalen «Rocky Horror Show». Dette er den norske utgaven av den originale oppsettingen som kommer fra England.
Kritikerne roste Jahn for sin rolle i stykket. I anmeldelsene fikk vi lese at fremføringen til Jahn var en kraftpresentasjon, og at han spilte rollen sin glitrende. Stykket ble fremført på Centralteatret i Oslo. året var 1977.
Jahn selv sier han slapp seg løs som rollefiguren «Riff Raff» i et underholdende skrekkstykke.
For at alt skal lykkes må man ha noen å stole på, og det hadde Jahn i regissøren David Toguri. David Toguri skulle det vise seg at Jahn skulle jobbe nok en gang med. Dette var i musicalen «Bloody Mary».
Den norske utgaven av Rocky Horror Show ble oversatt av Ole Paus og Johan Fillingen. Fra musicalen har det også kommet ut en kassett, LP og CD. Platen «Rocky Horror Show» ble spilt inn i Talent Studio i Oslo 24 og 25 oktober 1977. Lydtekniker var Svein Engebretsen. produsent var Arve Sigvaldsen.
LPen hadde de samme musikerne/studiomusikerne som under fremføringen av stykket på Centralteateret.

Sangene:
1. Science fiction / Dobbeltforestilling.
2. Bryllupssangen.
3. Alltid lys hos Frankenstein.
4. En hip transvetitt.
5. Tiden blir skrudd.
6. Damoklessverdet.
7. Muskelmann-sangen.
8. Eddies sang.
9. Muskelmann-sangen (reprise).
10. Ta meg, ta meg.
11. Det hender iblandt.
12. Eddies Teddy.
13. Planet-Manet.
14. Fra først av kunne alt gå an.
15. Jeg vil hjem.
16. Super-helter.
17. Science Fiction (reprise).

Fantomets glade bryllup – 1978.
Musikk av Jahn Teigen – Tekst av Herodes Falsk.
Fantomet: Knut Husebø.
Sala: Marit Syvertsen.
Jahn Teigen er den store skurken.
Guran: Egil Åsman.
Salas mor: Her er det to stykker som går på skift, Else-Gro Waallan og Turid Haaland.
Salas far: Johan Fillinger.
Tarzan: Svein Sturla Hungnes.
Instruktør: David Toguri.
Scenografi: Hans Petter Harboe.
Masker: Per Hansen/Steinar Mikkelsen.
Kostymer: Inger Derlick.
Orkesterledelse: Roy Hellvin.

Urpremiere 11 november 1978 på Centralteatret i Oslo sto det i VG onsdag den 27 september den gang. Rollelisten var klar, prøvene i gang og forhåndsreklamen lød på teatereksplosjon.
Det var Jahn Teigen`s innsats i «Rocky Horror Show» som fikk David Toguri nok en gang til Norge og denne gangen som instruktør.I denne musicalen er den kun Fantomet som ikke forstår hvor latterlig han er. Hans verste fiende er Guran og Tarzan. Tarzan?
Som Herodes sa under intervjuet i VG onsdag den 27 september 1978:
«Ved en feiltagelse så dukker Tarzan opp hele veien, og det er bare nødt til å bli kollisjon. Det er jungelens konger som kriger. Det eneste jeg vill er at publikum skal le, og stykket blir sikkert slaktet. Jeg har ikke satset på dypere mening.»
Det ble også utskifting i skurkerollen i teaterstykket. Øystein Selenius steppet inn for Jahn. Han hadde spilt rollen før – fire ganger da Jahn ble syk. Denne rollen skulle han ha ut sesongen, til 9 juni.

Bloody Mary – 1979.
«Bloody Mary og Teigen» var overskriften i dagsavisen VG, onsdag 29 august 1979.
Dette var nok en norsk versjon av en utenlandsk musikal. Denne gangen omkring kvinnepiraten Mary Read, men hvor Jahn har laget helt ny musikk til stykket. Grunnen til at Jahn ble forespurt om å lage musikken til stykket «Bloody Mary» var hans nære samarbeid med David Toguri i musicalene «Rocky Horror Show og Fantomets Glade Bryllup». David Toguri var instruktør for nettopp «Bloody Mary».
«Bloody Mary» er/var en familieforestilling og forfatteren bak stykket er Ken Hill. I stykket «Bloody Mary» har forfatteren Ken Hill brukt piraten Mary Read som utgangspunkt. Piraten Mary Read gjorde livet surt for de som kom henne i nærheten på sjøen rundt 1700 tallet. Piraten Mary Read herjet rundt Jamaicakysten. Mary Read ble til slutt tatt og låst bak «gitteret» og det var der hun endte sine siste dager: I dette stykket ender det ikke så forferdelig som i virkeligheten og som i den originale musicalen. Regissøren måtte ta hensyn til dette da han fremførte stykket som en familieforestilling.
Piratjengen av kvinner var Kari Simonsen som «Mary Read», Nanna Tandberg som «Mary Read sin høyre hånd Henrietta». Medvirkende kvinnelige pirater var videre Anne Marit Jacobsen, Jenny Hoff, og Astrid Folstad.
I stykket hadde Mary Read også en søster som het Lucy. Hun ble spilt av Merete Moen. Ellers medvirket Svein Sturla Hungnes, Knut Risan, Nils Ole Oftebro, Erik Hivju og Joachim Calmeyer.
Stykket «Bloody Mary» hadde premiære 30 august 1979 og ble faktisk fremført til 5 oktober samme år. Musikken som ble fremført og som var skrevet av Jahn var følgende melodier:

1. Alltid strid.
2. Edvard Flynn.
3. En dag med deg.
4. Forlang mere.
5. Gjør det værste.
6. Jeg føler at jeg mister.
7. Mary Read.
8. Min Johnny.
9. Overture.
10. Pronto Y manana.
11. Rio Grande.
12. St. Ana.
13. Venezuela.
14. Vi er fri.
15. Vi tapte et slag.

Fisle Narrepanne i Tyrol.
Av Jahn Teigen, Herodes Falsk og Tom Mathisen.
Musikk og tekster av: Jahn Teigen, Herodes Falsk og Tom Mathisen.
Regi av: Øivind Blunck.
Scenografi av: Hans Petter Harboe.
Kostymer av: Inger Derlick.
Skuespillere: Jahn Teigen som Fisle Narrepanne og Otto Nachspiel.
Kjersti Døvigen som Heidi Uber Unter og Astrid Von Rugheim.
Henning Ibsen som H. Ibsen.
Ivar Nørve som Hugo Von Durfen.
Ulf Wengård som Adolf Hitmann.
Egil Åsmann som Sustel. (Den eneste gjenlevende fra den opprinnelige «Tyrol».)
Tom Mathisen som Peter Hinaus og advokat Strumpenheim samt en reisende mann.
Ellen Waaler som reisende dame.
Herodes Falsk som «Bellboy».
Kari Onstad som Silvia.
Kari-Ann Grønsund som Hildegard Knepf.
Dansere: Jan Huse, Ellen waaler, Torhild Strand og Øystein Selenius.

Suksessen med «Fantomets glade bryllup» gav oss mersmak på musikal. Dermed måtte vi ha en oppfølger, en «del II» sier de tre glade herrene fra Prima Vera. De valgte norsk musikkhistories største suksess. «Sommer i Tyrol», som utgangspunkt. Resultatet ble musikalen «Fisle Narrepanne i Tyrol».
8 april 1981 braket det løs i Oslo. Centralteatret var stedet.
Handlingen i denne musikalen er lagt til 1980. Vertshuset «Den Hvite Hest» som var samlingspunktet under «Sommer i Tyrol». Vertshuset har blitt gammelt og forfallent og har blitt testamentert bort til Heidi Uber Unter og Hugo Von Durfen. Heidi og Hugo arver «Den Hvite Hest» av Josefa. Problemet starter når Heidi vil starte barnehjem og Hugo vil rive for å gi plass til motorvei. I tillegg til alt dette så får Fisle Narrepanne jobb som hovmester. Han har yrkeserfaring fra en kennel. For å arve «Den Hvite Hest» så må Heidi drive vertshuset en helg uten å få klager. Denne helgen så får Heidi besøk av Carl Gustav og Silvia og siden Heidi er den snille og Hugo er den slemme så gjør Hugo det han kan for å ødelegge. Men dette er jo en musikal og da vil det ende bra og det gjør det.
Musikken som ble fremført under denne musikalen ble også utgitt på LP og MC. Det ble også brukt samme skuespillere og musikere.

1. Jodlesang.
2. Den Hvite Hest.
3. Hvis Den Hvite Hest blir et barnehjem.
4. Von Durfen.
5. Oppasseren.
6. Velkommen til Den Hvite Hest.
7. 500 mil til Nashville.
8. Løvetann.
9. Når jeg kommer diiiit.
10. Fisle Narrepanne.
11. Han er gal.
12. Bingli bingli.
13. Alt er klart til middagsmat.
14. Dans med meg.
15. Sommer i Tyrol.
16. Snørr og tårer.
17. Satzkammerpop.

Ha ha he he ho (De gærne har det godt) – Oslo 1982.
Ronny » Pepper`n » Pedersen presenterer:
FENGSELSREVYEN DE GÆRNE HAR DET GODT.
Dette er er forestilling av John Dillinger, Jahn Teigen, Al Capone, Tom Mathisen, Machine Gun Kelly og Herodes Falsk.
Instruktør: Lee Harvey Oswald.
Koreograf: Jack the Ripper.
Dekor: Frode Krogh.
Kostymer: Mark Chapman.
Parykker/Masker: Martin Pedersen.
Sangarrangement: Ronald Biggs.
Musikalsk Ledelse: Jahn Teigen.
Lyd: Asle Nilsen.
Lys: Tom Sterri.
Repetitør: Tom tom tom Mathisen.
Foto: Annabel Ranheimsæther.
Programblad: Øystein Johnsen.
Billetør: Herodes Falsk.
Innkaster: Bjørn Holbæk Hanssen.
Tegning: Tore Løken.
Produksjon/Adm: San Quentin prision USA.

Velkommen kjære publikum sto det i programheftet som ble delt ut til publikum da gutta i Prima Vera hadde forestilling på ABC revyteater i 1982. Vi er meget glade og ikke så rent lite overasket over at dere har kommet hit for å overvære kveldens forestilling her på alfabetteateret. Med tanke på at kveldens utøvende artister utelukkende består av sikringsfanger som er håndplukket og diskret fraktet til Norge fra verdens best bevoktede fengsler. Men for all del! La ikke dette legge noen demper på kvelden. Fangene (artistene) er i bunn og grunn relativt sympatiske mennesker så lenge man behandler dem deretter. Ukvemsord og mangel på applaus og latter fra salen tolerer de forøvrig ikke. Skulle mot formodning en slik situasjon oppstå, kan vi dessverre ikke påta oss noe ansvar for artistenes eventuelle aggressive adferd: Da er det opp til dere selv å takle situasjonen på best mulig måte. Det er selvfølgelig vårt primære ønske at slike konflikter ikke vil oppstå, men for eventuelle engstelige publikummere kan vi som en beroligende trøst gjøre oppmerksom på at landets mest moderne intensivavdeling befinner seg så å si vegg i vegg med teateret (jfr. Rikshospitalet i telefonkatalogen).
Vel, så gjenstår det bare å ønske dere alle en riktig fengslende (he he) aften, eller for å si det som en av artistene (Hodekapperen fra Kairo): «De vil nok sitte som lenket til stolene under forestillingen.»
Lykke til og eventuell god bedring.
Lee Harvey Oswald, Instruktør.

I denne musikalen så er det tre karer som må nevnes litt mer inngående:
Walter Carlos, bedre kjent som «Sjakalen» trenger vel ingen nærmere presentasjon. Han er allerede en etablert internasjonal stjerne. Hvem husker ikke hans glimrende skuespillerprestasjoner i revyer som: «Walter get your gun» og «Sjakalen redder negerkongens datter».
Så er det den berømte John Hinkley jr. Den syngende John Hinkley jr. er en ung og meget lovende forbryter. Han begynte tidlig som terrorist, men fikk ikke den oppmerksomhet som han fortjente. Dette forandret seg da han traff Ronald Reagan. Hinkley jr. har hatt sentrale roller i fengselsrevyer som: «They shoot horses, don`t they?» og «Something funny happend on the way to Ullersmo».
Helt til slutt vil jeg nevne Pete Sutcliffe. Mannen som har blitt et begrep når det gjelder fengselsrevyer. Han har tidligere opptrådt i kjente fengselsmusicals som: «My scared Lady» og «Kvelemannen på taket». Denne artige figuren debuterte allerede i 1965, men fikk ikke det endelige gjennombruddet før i 1981.

Denne musicalen består av to akter:
Akt 1.
1. Frukten fra Alcatraz – Alle.
2. Fengselspolkaen går – Walter/Balletten.
3. Sing, sing, sing og vær glad – John/Pete.
4. Er denne heisen betjent? Ja, den er politibetjent – Sketsj/Alle.
Akt 2.
1. Jeg vil ha en blå batong! – Alle.
2. Tyven, tyven skal du Pete/Balletten.
3. Jeg er en bølle med øyne blå – Walter.
4. Den som tas sist ler best: – Alle.

Jag trivs best på open anstalt – Stockholm 1984.
Mer informasjon kommer senere.

La Bohème – Wien 1986.
Det hele startet 4 juli 1985. Med en tilfeldighet så leste Jahn en liten notis i VG`s Rampelys.
Teksten i denne notisen var som følgende:
Popsangere fra hele verden har nå sjansen til å debutere som operasangere. Til høsten vil Wiener Kammeroper invitere til prøvesynging for poppversjonen av «La Boheme» som skal ha urpremiere i februar.
Da dette var lest så satte Jahn Teigen i gang sin egen private etterforsking. Han kontaktet den Norske Ambassaden i Wien. Etter noen telefoner så fikk Jahn Teigen vite hvor prøvesyngingen skulle holde sted. Jahn og Anita Skorgan reiste til Wien for egen regning. Da de kom ned så var det ingen som viste hvem de var. De stilte på audition med popsangere fra hele Europa. De vant og fikk hovedrollen i popversjonen av Puccinis «La Bohene» som Mimi og Marcel.
Egentlig så var det bare Jahn Teigen som skulle prøvesynge. Anita Skorgan var med for å akkompagnere. Men hvilken sanger de skulle presentere for den Amerikanske regissøren Sam Cale var de ikke sikre på. Skulle de velge opera? rock? pop? Det ente med at mannen med kølappnummer 41 entret scenen, koblet fra mikrofonen fra stativet og sang «O Sole Mio» med et så stort trøkk som selv Anita hadde vært spart for frem til da. Halvveis i «O Solo Mio» stoppet de Jahn Teigen og ba om en rockelåt. Jahn Teigen sang første vers av sin egen «Sound of love». Da det første verset var unnagjort satte Anita Skorgan seg ved pianoet og sang det andre verset. Det som skjedde da er ikke vanlig under en audition. Alle reiste seg og applauderte.
«Dere er best» var beskjeden de fikk sammen med at de skulle møte opp dagen etter for danseprøver. Det gikk så bra for Jahn Teigen at han ble forfremmet fra den tiltenkte rollen som Marcel til hovedrollen Rudolphe. Jahn Teigen hadde faktisk fått mest å gjøre. 7 – 8 sanger alene, replikker og masse koreografi. Anita Skorgan kommer inn i stykket etter en stund, og hun er en av de kvinnelige deltakerne som hadde fått mest å gjøre. På det meste var de 13 stykker på scenen.
2. februar 1986 (søndag) så hadde Jahn Teigen og Anita Skorgan sin første publikumsforestilling i Wiens Kammer Oper med poputgaven av Puccinis «La Bohene». Den offisielle premieren var først noen dager etter (tirsdag den 04.02.86), men etter reaksjonen å dømme blant gårsdagens fullsatte sal skulle det være duket for suksess. Som det også ble.
Jahn Teigen og Anita Skorgan som den gang var gift var også kjærester og hovedrolleinnhavere i forestillingen. De høstet entusiastisk applaus hos et blandet, men pyntet og dannet publikum. Etter teppefallet så måtte de og resten av det store fjortenmann store ensemblet ut på scenen og motta hyllesten hele fire ganger. Dette fortjente de i høyeste grad etter en to timer lang forestilling der faktisk det meste var ren dialog på tysk, og da uten en hørbar glipp Det er en prestasjon i seg selv.
I «La Boheme» så hadde Jahn Teigen og Anita Skorgan fått roller som passet dem bra og som de utnyttet til fulle. Jahn Teigen fikk lekt med mimikk, følelser og meget kraftfull stemme. Anita Skorgan var, naturlig nok, meget troverdig som hans vare og vakre kjæreste.
Handlingen i La Boheme er en enkel skildring av kjærlighet i et klassisk Boheme-miljø, der unge kunstnere heller vil gå på kafé enn å kjøpe brensel. I de glade dager treffes dikteren Rudolphe (Jahn Teigen) og syersken Mimi (Anita Skorgan), og de blir meget forelsket. Hun får imidlertid beskjed om at hun er dødssyk og forlater Rudolphe for å spare han for sorgen. Da hun skal dø klarer hun ikke lenger være borte fra ham, og det hele ender med at hun dør i hans armer.

La Bohème – Oslo 1987.
Mer informasjon kommer senere.

Rock`n`troll – Kristiansund/Oslo 1988.
Mer informasjon kommer senere.

Stinsen Brinner – Stockholm 1990.
Det er Claes Eriksson i Galenskaparna & After Shave som har skrevet stykket.
«Stinsen Brinner» Handler om en liten jernbanestasjon som blir nedlagt. Stinsen – stasjonsmesteren fornekter beslutningen og later som om stasjonen fortsatt er i drift. Det fører til de utoligeste forviklinger.
Knut Arngred som spilte i denne musicalen ble plutselig syk og inn steppet Jahn Teigen. I løpet av 48 timer tok han over en av hovedrollene i «Stinsen Brinner». Ingen trodde at dette var mulig. Men Jahn klarte det. Jahn klarte å lære seg ni sanger. Alle med koreografi på denne korte tiden. I tillegg til det spilte han tre forskjellige personer: Gøte Kåla, Emilio og Søren Skårberg ( togfører ).

Which Witch – London 1992.
Denne musikalen har også kommet på video:
12 år – 2 t. 17min. – 1997.
Med: Jahn Teigen, Benedicte Adrian, Ingrid Bjørnov, Graham Bickley m.fl.
I denne musicalen spiller Jahn Teigen «Bøddelen».
Han fremfører også sangen «The Executioner».
Musikk: Benedicte Adrian/Ingrid Bjørnov.
Tekst: Kit Hesketh-Harvey.
Musikkarrangementer: Ingrid Bjørnov.
Orkestrering: Martin Koch.
Manus: Piers Haggard.
Scenograf: Richard Hudson.
Kostymer: Mark Bailey.
Lysdesign: Mark Henderson.
Koreograf: William Tuckett.
Regi: Piers Haggard.
Produsert av: Ole A. Sørli.

Which Witch er en tragisk kjærlighetshistorie fra 1537. Den er basert på en hendelse i hekseforfølgernes håndbok, Malleus Maleficarum, og handler om den unge italienerinnen Maria Vittoria og den tyske biskop Daniel. Deres kjærlighet blomstrer i renessansens Roma, men ender i en grusomhekseprosess i Heidelberg. Handlingen utspilles med striden mellom reformasjonen og den katolske kirke som bakgrunn. Heksefeberen i Europa er stigende, og tusenvis av uskyldige kvinner sendes på bålet.
Arbedet med Which Witch ble påbegynt i 1986, og operamusicalen har siden premieren ved Festspillene i Bergen 1987 blitt fremført ialt 215 ganger i ulike versjoner med over 300 000 publikummere.
Denne videoen viser den 76. og siste forestillingen av Which Witch på Piccadilly Theatre i London. Dette er den eneste moderne musical fra West End eller Broadway som er tilgjengelig på video i fulstendig teateroppsetning.

Charlies Tante – Chateu Neuf Oslo 1995.
Av Brandon Thomas.
Regi og Bearbeidelse: Runar Borge.
Scenografi: Svein Lund-Roland.
Musikk: Egil Monn-Iversen.
Skuespillere: Jahn Teigen, Rolv Wesenlund, Harald Heide Steen jr., Kari Rasmussen, Guri Schanke, Anitra Eriksen, Solfrid Heier, Trond Teigen og Kim Fangen.

Slik vi engang kjente det folkekjære komikerparet, har gjenoppstått. Det skjedde på «Charlies Tante» premieren i går kveld da Harald H. Steen jr. fridde til Wesenlund. Det ble et ubetinget ja fra publikum.
I fjor vår spilte de to sceneveteranene «Charlies Tante» på Det Norske Teatret. Dette er en florlett farse om tåpelige kjærlighetsforviklinger uten annen hensikt enn å more. Når de nå flytter opp til Chateau Neuf, er det klinkende klart at forrige spilleomgang har gjort noe med kjemien mellom Rolv Wesensten og Harald H. Steen jr. Etter år med sceneoppgaver på hver sin kant, har nå de spilt seg trygge på hverandre igjen. Tryggere enn de var på forrige premiere.
I «Charlies Tante» hvor Rolv Wesenlund opptrer som fyrrig sør-amerikans senora, er det en frierscene. Det er Didrik Due alias Harald H. Steen jr. som frir til Donna Lusia alias onkel Babben alias Rolv Wesenlund. Scenen er praktfull lang, og de to parhestene improviserer himmelropende tøylesløst og lekelystent. De er det rene verbale tangopar. Jahn Teigen hadde rollen som Hr. Nandor Spettevik – en noe tvilsom fyr. Hr. Nandor Spettevik var pappaen til 2 av de andre medspillende jentene bl.a Guri Schanke.
Stykket byr på underholdning av det aller mest fnugglette slag. Pluss fem nye medspillere, alle velvalgte og samarbeidsvillige med de to sentrale improvisatørene.

Piccolo – Kristiansand 1996.
De som var med:
Kapellmester: Roger Brendhagen.
Gitar: Javed Kurd.
Tangenter: Anders Busch.
Trommer: Eirik Andre Rydningen.
Sang: Birgitte Ø. Andresen.
Dans: Lill Cathrine Aabel Nilsen, Wenche Lislevand, Astrid Elise Hæstad, Rita Martons, Rosemary Santos, Elizabeth Santos.
Lyd-Lys: Mike Moen – P.A. compagnist.

Dette sommershowet utspant seg over flere uker i Kristiansand. Sommeren ’96. Dette var Jahn`s aller første sommershow noensinne og her spiller Jahn «Piccolo» i et forrykende show som utspiller seg på Hotell Caledonien i Kristiansand. Musikken er hentet fra Jahn`s 25-årige karriere, ispedd komikk, dans og mye mye mer.
Som Jahn sier selv: «Jeg kommer ikke til å bære så mange kofferter, men isteden er min intensjon å bære frem det beste jeg kan gi som underholder til observatøren deg, i et av verdens eldste yrker – kunsten å kunne underholde et publikum.»

1.AKT.
1 Usynlig Piccolo.
2 Kino.
3 Koffertdans.
4. Robertino.
5. 60.
6. Beatles.
7. The Queen.
8. Balett.
9. Ståbass.
10. Hits.

2.AKT.
1. Magi.
2. Lite Orkester.
3. 80.
4. Luer.
5. Hits.
6. Evergreen.
7. Stol.
8. Salen.
9. Scenen.
10. Takk.

Sofies Verden – 1999.
Mer informasjon kommer senere.

Prima Vera – (a)live – 2000.
Jahn Teigen, Tom Mathisen og Herodes Falsk.
Musikere:
Kapellmester og gitar: Svein Dag Hauge.
Bass: Rolf Graf.
Trommer: Per Hillestad.
Keyboards: Per Kolstad.
Lysdesign: Stein phillips.
Lyddesign: Rasmuss Eide.
Lysteknikker: Ståle Kilen.
Scenemester: Arild Stubsveen.
Scenograf; Christine Hendy.
Inspisient: Marianne Hage.
Følgespott: Jorunn Gunnes.

Etter å ha solgt bøtter med plater, fleipet med det etablerte underholdnings-Norge og spradet rundt i sine grønne trikoter på slutten av 70-tallet og halve 80-tallet så hadde Prima Vera er forrykende show som de herjet rundt i Norge med fra den 26.09.2000 til 28.11.2001.
Som de sier selv: Beste show de noen gang har gjort. I dette showet så fikk du oppleve kjente og kjære melodier. Hele 26 gamle Prima Vera låter som bl.a: «Det er en fin dag», «De gærne har det godt», «Så lykkelig i Sverige», «Hun vil aldri forstå meg», «Min første kjærlighet», «Piker, vin & sang» og mange, menge andre. Og for de av dere som ikke fikk sett dette så kom showet ut på VHS og DVD.

Prima Vera – De grønne glitrende tre (Live Oslo Spektrum 2001).
Mer informasjon kommer senere.

Copy Protected by Chetan's WP-Copyprotect.