Musicals
Medvirkning i musicals har Jahn ofte takket ja til:
Rocky Horror Show - 1977.
Følgende artister deltok:
Jahn Teigen som "Riff Raff". I tillegg koret Jahn på platen.
Helge Linaae som "Rocky".
Ivar Nørre som "Jan".
Kari Ann Grønsund som "Janne".
Knut Husbø som "Frank".
Gro Anita Schønn som "Magenta".
Julie Ege som "Columbia".
Per "Elvis" Granberg som "Eddie".
Egil åsmann som"Dr. Scott".
Bjarne Bø som Forteller.
Nok en gang er Jahn Teigen i fokus. Denne gangen
som Frankenstein`s medhjelper i musicalen "Rocky Horror Show". Dette
er den norske utgaven av den originale oppsettingen som kommer fra England.
Kritikerne roste Jahn for sin rolle i stykket. I anmeldelsene
fikk vi lese at fremføringen til Jahn var en kraftpresentasjon,
og at han spilte rollen sin glitrende. Stykket ble fremført
på Centralteatret i Oslo. året var 1977.
Jahn selv sier han slapp seg løs som rollefiguren "Riff
Raff" i et underholdende skrekkstykke.
For at alt skal lykkes må man ha noen å stole på,
og det hadde Jahn i regissøren David Toguri. David Toguri
skulle det vise seg at Jahn skulle jobbe nok en gang med. Dette
var i musicalen "Bloody Mary".
Den norske utgaven av Rocky Horror Show ble oversatt av Ole Paus
og Johan Fillingen. Fra musicalen har det også kommet ut
en kassett, LP og CD. Platen "Rocky Horror Show" ble spilt inn
i Talent Studio i Oslo 24 og 25 oktober 1977. Lydtekniker var
Svein Engebretsen. produsent var Arve Sigvaldsen.
LPen hadde de samme musikerne/studiomusikerne som under fremføringen
av stykket på Centralteateret.
Sangene:
1. Science fiction / Dobbeltforestilling.
2. Bryllupssangen.
3. Alltid lys hos Frankenstein.
4. En hip transvetitt.
5. Tiden blir skrudd.
6. Damoklessverdet.
7. Muskelmann-sangen.
8. Eddies sang.
9. Muskelmann-sangen (reprise).
10. Ta meg, ta meg.
11. Det hender iblandt.
12. Eddies Teddy.
13. Planet-Manet.
14. Fra først av kunne alt gå an.
15. Jeg vil hjem.
16. Super-helter.
17. Science Fiction (reprise).
Fantomets glade
bryllup - 1978.
Musikk av Jahn Teigen - Tekst av Herodes Falsk.
Fantomet: Knut Husebø.
Sala: Marit Syvertsen.
Jahn Teigen er den
store skurken.
Guran: Egil Åsman.
Salas mor: Her er det to stykker
som går på skift, Else-Gro Waallan og Turid Haaland.
Salas
far: Johan Fillinger.
Tarzan: Svein Sturla Hungnes.
Instruktør:
David Toguri.
Scenografi: Hans Petter Harboe.
Masker: Per Hansen/Steinar Mikkelsen.
Kostymer: Inger Derlick.
Orkesterledelse: Roy Hellvin.
Urpremiere 11 november 1978 på Centralteatret
i Oslo sto det i VG onsdag den 27 september den gang. Rollelisten var klar,
prøvene i gang
og forhåndsreklamen lød på teatereksplosjon.
Det var Jahn Teigen`s innsats i "Rocky Horror Show" som fikk David
Toguri nok en gang til Norge og denne gangen som instruktør.I denne musicalen
er den kun Fantomet som ikke forstår hvor latterlig
han er. Hans verste fiende er Guran og Tarzan. Tarzan?
Som Herodes sa under intervjuet i VG onsdag den 27 september
1978:
"Ved en feiltagelse så dukker Tarzan
opp hele veien, og det er bare nødt til å bli kollisjon.
Det er jungelens konger som kriger. Det eneste jeg vill er at
publikum skal le, og stykket blir sikkert slaktet. Jeg har ikke
satset på dypere mening."
Det ble også utskifting i skurkerollen i teaterstykket. Øystein
Selenius steppet inn for Jahn. Han hadde spilt rollen før
- fire ganger da Jahn ble syk. Denne rollen skulle han ha ut
sesongen, til 9 juni.
Bloody Mary - 1979.
"Bloody Mary og Teigen" var
overskriften i dagsavisen VG, onsdag 29 august 1979.
Dette var nok en norsk versjon av en utenlandsk musical. Denne
gangen omkring kvinnepiraten Mary Read, men hvor Jahn har laget
helt ny musikk til stykket. Grunnen til at Jahn ble forespurt om å lage musikken
til stykket "Bloody Mary" var hans nære samarbeid med David
Toguri i musicalene "Rocky Horror Show og Fantomets Glade Bryllup".
David Toguri var instruktør for nettopp "Bloody Mary".
"Bloody Mary" er/var en familieforestilling og forfatteren
bak stykket er Ken Hill. I stykket "Bloody Mary" har forfatteren
Ken Hill brukt piraten Mary Read som utgangspunkt. Piraten Mary Read
gjorde livet surt for de som kom henne i nærheten
på sjøen rundt 1700 tallet. Piraten Mary Read herjet
rundt Jamaicakysten. Mary Read ble til slutt tatt og låst bak "gitteret" og
det var der hun endte sine siste dager: I dette stykket ender det
ikke så forferdelig som i virkeligheten
og som i den originale musicalen. Regissøren måtte
ta hensyn til dette da han fremførte stykket som en familieforestilling.
Piratjengen av kvinner var Kari Simonsen som "Mary Read", Nanna
Tandberg som "Mary Read sin høyre hånd Henrietta".
Medvirkende kvinnelige pirater var videre Anne Marit Jacobsen,
Jenny Hoff, og Astrid Folstad.
I stykket hadde Mary Read også en søster som het
Lucy. Hun ble spilt av Merete Moen. Ellers medvirket Svein Sturla
Hungnes, Knut Risan, Nils Ole Oftebro, Erik Hivju og Joachim
Calmeyer.
Stykket "Bloody Mary" hadde premiære 30 august 1979 og
ble faktisk fremført til 5 oktober samme år. Musikken
som ble fremført og som var skrevet av Jahn var følgende melodier:
1. Alltid strid.
2. Edvard Flynn.
3. En dag med deg.
4. Forlang mere.
5. Gjør det værste.
6. Jeg føler at jeg mister.
7. Mary Read.
8. Min Johnny.
9. Overture.
10. Pronto Y manana.
11. Rio Grande.
12. St. Ana.
13. Venezuela.
14. Vi er fri.
15. Vi tapte et slag.
Fisle Narrepanne i Tyrol.
Av Jahn Teigen, Herodes Falsk og Tom Mathisen.
Musikk og tekster av: Jahn Teigen, Herodes Falsk og Tom Mathisen.
Regi av: Øivind Blunck.
Scenografi av: Hans Petter Harboe.
Kostymer av: Inger Derlick.
Skuespillere: Jahn Teigen som Fisle Narrepanne og Otto Nachspiel.
Kjersti Døvigen som Heidi
Uber Unter og Astrid Von Rugheim.
Henning Ibsen som H. Ibsen.
Ivar Nørve
som Hugo Von Durfen.
Ulf Wengård som
Adolf Hitmann.
Egil Åsmann som Sustel. (Den eneste
gjenlevende fra den opprinnelige "Tyrol".)
Tom Mathisen som
Peter Hinaus og advokat Strumpenheim samt
en reisende mann.
Ellen Waaler som reisende dame.
Herodes Falsk
som "Bellboy".
Kari Onstad som Silvia.
Kari-Ann Grønsund som
Hildegard Knepf.
Dansere: Jan Huse, Ellen waaler, Torhild Strand og Øystein
Selenius.
Suksessen med "Fantomets glade bryllup" gav oss mersmak
på musikal. Dermed måtte vi ha en oppfølger, en "del II" sier de tre glade
herrene fra Prima Vera. De valgte norsk musikkhistories største suksess. "Sommer
i Tyrol", som utgangspunkt. Resultatet ble musikalen "Fisle Narrepanne i Tyrol".
8 april 1981 braket det løs i Oslo. Centralteatret var stedet.
Handlingen i denne musikalen er lagt til 1980. Vertshuset "Den Hvite Hest"
som var samlingspunktet under "Sommer i Tyrol". Vertshuset har blitt gammelt
og forfallent og har blitt testamentert bort til Heidi Uber Unter og Hugo
Von Durfen. Heidi og Hugo arver "Den Hvite Hest" av Josefa. Problemet starter
når Heidi vil starte barnehjem og Hugo vil rive for å gi plass til motorvei.
I tillegg til alt dette så får Fisle Narrepanne jobb som hovmester. Han har
yrkeserfaring fra en kennel. For å arve "Den Hvite Hest" så må Heidi drive
vertshuset en helg uten å få klager. Denne helgen så får Heidi besøk av Carl
Gustav og Silvia og siden Heidi er den snille og Hugo er den slemme så gjør
Hugo det han kan for å ødelegge. Men dette er jo en musikal og da vil det
ende bra og det gjør det.
Musikken som ble fremført under denne musikalen ble også utgitt på LP og MC.
Det ble også brukt samme skuespillere og musikere.
1. Jodlesang.
2. Den Hvite Hest.
3. Hvis Den Hvite Hest blir et barnehjem.
4. Von Durfen.
5. Oppasseren.
6. Velkommen til Den Hvite Hest.
7. 500 mil til Nashville.
8. Løvetann.
9. Når jeg kommer diiiit.
10. Fisle Narrepanne.
11. Han er gal.
12. Bingli bingli.
13. Alt er klart til middagsmat.
14. Dans med meg.
15. Sommer i Tyrol.
16. Snørr og tårer.
17. Satzkammerpop.
Ha ha he he ho (De gærne har det godt) - Oslo 1982.
Ronny " Pepper`n " Pedersen presenterer:
FENGSELSREVYEN DE GÆRNE HAR DET GODT.
Dette er er forestilling av John Dillinger, Jahn Teigen, Al Capone, Tom Mathisen,
Machine Gun Kelly og Herodes Falsk.
Instruktør: Lee Harvey Oswald.
Koreograf: Jack the Ripper.
Dekor: Frode Krogh.
Kostymer: Mark Chapman.
Parykker/Masker: Martin Pedersen.
Sangarrangement: Ronald Biggs.
Musikalsk Ledelse: Jahn Teigen.
Lyd: Asle Nilsen.
Lys: Tom Sterri.
Repetitør: Tom tom tom Mathisen.
Foto: Annabel Ranheimsæther.
Programblad: Øystein Johnsen.
Billetør: Herodes Falsk.
Innkaster: Bjørn Holbæk Hanssen.
Tegning: Tore Løken.
Produksjon/Adm: San Quentin prision USA.
Velkommen kjære publikum sto det i programheftet
som ble delt ut til publikum da gutta i Prima Vera hadde forestilling
på ABC revyteater
i 1982. Vi er meget glade og ikke så rent lite overasket over
at dere har kommet hit for å overvære kveldens forestilling
her på alfabetteateret. Med tanke på at kveldens utøvende
artister utelukkende består av sikringsfanger som er håndplukket
og diskret fraktet til Norge fra verdens best bevoktede fengsler.
Men for all del! La ikke dette legge noen demper på kvelden.
Fangene (artistene) er i bunn og grunn relativt sympatiske
mennesker så lenge man behandler dem deretter. Ukvemsord og
mangel på applaus og latter fra salen tolerer
de forøvrig ikke. Skulle mot formodning en slik situasjon
oppstå, kan vi dessverre ikke påta oss noe ansvar
for artistenes eventuelle aggressive adferd: Da er det opp
til dere selv å takle situasjonen på best mulig måte. Det
er selvfølgelig vårt primære ønske
at slike konflikter ikke vil oppstå, men for eventuelle
engstelige publikummere kan vi som en beroligende trøst
gjøre oppmerksom på at landets mest moderne intensivavdeling
befinner seg så å si vegg i vegg med teateret (jfr.
Rikshospitalet i telefonkatalogen).
Vel, så gjenstår det bare å ønske dere
alle en riktig fengslende (he he) aften, eller for å si
det som en av artistene (Hodekapperen fra Kairo): "De
vil nok sitte som lenket til stolene
under forestillingen."
Lykke til og eventuell god bedring.
Lee Harvey Oswald, Instruktør.
I denne musicalen så er det tre karer som må nevnes
litt mer inngående:
Walter Carlos, bedre kjent som "Sjakalen" trenger vel ingen
nærmere presentasjon. Han er allerede en etablert
internasjonal stjerne. Hvem husker ikke hans glimrende skuespillerprestasjoner
i revyer som: "Walter get your gun" og "Sjakalen redder negerkongens
datter".
Så er det den berømte John Hinkley jr. Den syngende
John Hinkley jr. er en ung og meget lovende forbryter. Han
begynte tidlig som terrorist, men fikk ikke den oppmerksomhet som han
fortjente. Dette forandret seg da han traff Ronald Reagan.
Hinkley jr. har hatt sentrale roller i fengselsrevyer som: "They shoot horses,
don`t they?" og "Something funny happend on
the way to Ullersmo".
Helt til slutt vil jeg nevne Pete Sutcliffe. Mannen som har
blitt et begrep når det gjelder fengselsrevyer. Han har tidligere
opptrådt i kjente fengselsmusicals som: "My scared Lady" og "Kvelemannen
på taket". Denne artige
figuren debuterte allerede i 1965, men fikk ikke det endelige
gjennombruddet før i 1981.
Denne musicalen består av to akter:
Akt 1.
1. Frukten fra Alcatraz - Alle.
2. Fengselspolkaen går - Walter/Balletten.
3. Sing, sing, sing og vær glad - John/Pete.
4. Er denne heisen betjent? Ja, den er politibetjent -
Sketsj/Alle.
Akt 2.
1. Jeg vil ha en blå batong! - Alle.
2. Tyven, tyven skal du Pete/Balletten.
3. Jeg er en bølle med øyne blå -
Walter.
4. Den som tas sist ler best: -
Alle.
Jag trivs best på open anstalt - Stockholm 1984.
Mer informasjon kommer senere.
La Bohem - Wien 1986.
Det hele startet 4 juli 1985. Med en tilfeldighet så leste
Jahn en liten notis i VG`s Rampelys.
Teksten i denne notisen var som følgende:
Popsangere fra hele verden har nå sjansen
til å debutere som operasangere. Til høsten vil
Wiener Kammeroper invitere til prøvesynging for poppversjonen
av "La Boheme" som skal ha urpremiere i februar.
Da dette var lest så satte Jahn Teigen i gang sin egen
private etterforsking. Han kontaktet den Norske Ambassaden i
Wien. Etter noen telefoner så fikk Jahn Teigen vite hvor prøvesyngingen
skulle holde sted. Jahn og Anita Skorgan reiste til Wien for egen regning.
Da de kom ned så var det ingen som viste hvem de var. De stilte
på audition
med popsangere fra hele Europa. De vant og fikk hovedrollen
i popversjonen av Puccinis "La Bohene" som Mimi og Marcel.
Egentlig så var det bare Jahn Teigen som skulle prøvesynge.
Anita Skorgan var med for å akkompagnere. Men hvilken sanger de skulle
presentere for den Amerikanske regissøren
Sam Cale var de ikke sikre på. Skulle de velge opera? rock?
pop? Det ente med at mannen med kølappnummer 41 entret
scenen, koblet fra mikrofonen fra stativet og sang "O Sole
Mio" med
et så stort trøkk som selv Anita hadde vært
spart for frem til da. Halvveis i "O Solo Mio" stoppet de
Jahn Teigen og ba om en rockelåt. Jahn Teigen sang første vers av sin
egen "Sound of love". Da det første verset var unnagjort
satte Anita Skorgan seg ved pianoet og sang det andre verset. Det som
skjedde da er ikke vanlig under en audition. Alle reiste seg
og applauderte.
"Dere er best" var beskjeden de fikk sammen med at de skulle møte
opp dagen etter for danseprøver. Det gikk så bra for Jahn
Teigen at
han ble forfremmet fra den tiltenkte rollen som Marcel til hovedrollen Rudolphe. Jahn
Teigen hadde faktisk fått mest å gjøre. 7 - 8 sanger
alene, replikker og masse koreografi. Anita Skorgan kommer inn i stykket
etter en stund, og hun er en av de kvinnelige deltakerne som
hadde fått mest å gjøre. På det meste var de
13 stykker på scenen.
2. februar 1986 (søndag) så hadde Jahn Teigen og Anita
Skorgan sin første publikumsforestilling i Wiens Kammer Oper med
poputgaven av Puccinis "La Bohene". Den offisielle premieren
var først noen dager etter (tirsdag den 04.02.86), men
etter reaksjonen å dømme blant gårsdagens
fullsatte sal skulle det være duket for suksess. Som det
også ble.
Jahn Teigen og Anita Skorgan som den gang var gift var også kjærester
og hovedrolleinnhavere i forestillingen. De høstet
entusiastisk applaus hos et blandet, men pyntet og dannet publikum.
Etter teppefallet så måtte de og resten av det store
fjortenmann store ensemblet ut på scenen og motta hyllesten
hele fire ganger. Dette fortjente de i høyeste grad etter en
to timer lang forestilling der faktisk det meste var ren dialog
på tysk,
og da uten en hørbar glipp Det er en prestasjon i seg
selv.
I "La Boheme" så hadde Jahn Teigen og Anita Skorgan fått roller
som passet dem bra og som de utnyttet til fulle. Jahn Teigen fikk lekt
med mimikk, følelser og meget kraftfull stemme. Anita Skorgan var, naturlig nok, meget troverdig som hans vare og vakre kjæreste.
Handlingen i La Boheme er en enkel skildring av kjærlighet
i et klassisk Boheme-miljø, der unge kunstnere heller
vil gå på kafé enn å kjøpe brensel.
I de glade dager treffes dikteren Rudolphe (Jahn Teigen) og syersken
Mimi (Anita Skorgan), og de blir meget forelsket. Hun får imidlertid
beskjed om at hun er dødssyk og forlater Rudolphe for å spare
han for sorgen. Da hun skal dø klarer hun ikke lenger
være borte fra ham, og det hele ender med at hun dør
i hans armer.
La Bohem - Oslo 1987.
Mer informasjon kommer senere.
Rock`n`troll - Kristiansund/Oslo 1988.
Mer informasjon kommer senere.
Stinsen Brinner - Stockholm 1990.
Det er Claes Eriksson i Galenskaparna & After Shave som har skrevet stykket.
"Stinsen Brinner" Handler om en liten jernbanestasjon som blir nedlagt. Stinsen
- stasjonsmesteren fornekter beslutningen og later som om stasjonen fortsatt
er i drift. Det fører til de utoligeste forviklinger.
Knut Arngred som spilte i denne musicalen ble plutselig syk og inn steppet
Jahn Teigen. I løpet av 48 timer tok han over en av hovedrollene i "Stinsen Brinner".
Ingen trodde at dette var mulig. Men Jahn klarte det. Jahn klarte å
lære seg ni sanger. Alle med koreografi på denne korte tiden. I tillegg til
det spilte han tre forskjellige personer: Gøte Kåla, Emilio og Søren
Skårberg ( togfører ).
Which Witch - London 1992.
Denne musicale har også kommet på video:
12 år - 2 t. 17min. - 1997.
Med: Jahn Teigen, Benedicte Adrian, Ingrid Bjørnov, Graham Bickley
m.fl.
I denne musicalen spiller Jahn Teigen "Bøddelen".
Han fremfører også sangen "The Executioner".
Musikk: Benedicte Adrian/Ingrid Bjørnov.
Tekst: Kit Hesketh-Harvey.
Musikkarrangementer: Ingrid Bjørnov.
Orkestrering: Martin Koch.
Manus: Piers Haggard.
Scenograf: Richard Hudson.
Kostymer: Mark Bailey.
Lysdesign: Mark Henderson.
Koreograf: William Tuckett.
Regi: Piers Haggard.
Produsert av: Ole A. Sørli.
Which Witch er en tragisk kjærlighetshistorie fra 1537. Den er basert på en
hendelse i hekseforfølgernes håndbok, Malleus Maleficarum, og handler om den
unge italienerinnen Maria Vittoria og den tyske biskop Daniel. Deres kjærlighet
blomstrer i renessansens Roma, men ender i en grusomhekseprosess i Heidelberg.
Handlingen utspilles med striden mellom reformasjonen og den katolske kirke
som bakgrunn. Heksefeberen i Europa er stigende, og tusenvis av uskyldige
kvinner sendes på bålet.
Arbedet med Which Witch ble påbegynt i 1986, og operamusicalen har siden premieren
ved Festspillene i Bergen 1987 blitt fremført ialt 215 ganger i ulike versjoner
med over 300 000 publikummere.
Denne videoen viser den 76. og siste forestillingen av Which Witch på Piccadilly
Theatre i London. Dette er den eneste moderne musical fra West End eller Broadway
som er tilgjengelig på video i fulstendig teateroppsetning.
Charlies Tante - Chateu Neuf Oslo 1995.
Av Brandon Thomas.
Regi og Bearbeidelse: Runar Borge.
Scenografi: Svein Lund-Roland.
Musikk: Egil Monn-Iversen.
Skuespillere: Jahn Teigen, Rolv Wesenlund, Harald Heide Steen jr., Kari Rasmussen,
Guri Schanke, Anitra Eriksen, Solfrid Heier, Trond Teigen og Kim Fangen.
Slik vi engang kjente det folkekjære komikerparet, har gjenoppstått.
Det skjedde på "Charlies Tante" premieren i går kveld
da Harald H. Steen jr. fridde til Wesenlund. Det ble et ubetinget ja fra publikum.
I fjor vår spilte de to sceneveteranene "Charlies Tante" på
Det Norske Teatret. Dette er en florlett farse om tåpelige kjærlighetsforviklinger
uten annen hensikt enn å more. Når de nå flytter opp til
Chateau Neuf, er det klinkende klart at forrige spilleomgang har gjort noe
med kjemien mellom Rolv Wesensten og Harald H. Steen jr. Etter år med
sceneoppgaver på hver sin kant, har nå de spilt seg trygge på
hverandre igjen. Tryggere enn de var på forrige premiere.
I "Charlies Tante" hvor Rolv Wesenlund opptrer som fyrrig sør-amerikans
senora, er det en frierscene. Det er Didrik Due alias Harald H. Steen jr.
som frir til Donna Lusia alias onkel Babben alias Rolv Wesenlund. Scenen er
praktfull lang, og de to parhestene improviserer himmelropende tøylesløst
og lekelystent. De er det rene verbale tangopar. Jahn Teigen hadde rollen
som Hr. Nandor Spettevik - en noe tvilsom fyr. Hr. Nandor Spettevik var pappaen
til 2 av de andre medspillende jentene bl.a Guri Schanke.
Stykket byr på underholdning av det aller mest fnugglette slag. Pluss
fem nye medspillere, alle velvalgte og samarbeidsvillige med de to sentrale
improvisatørene.
Piccolo - Kristiansand 1996.
De som var med:
Kapellmester: Roger Brendhagen.
Gitar: Javed Kurd.
Tangenter: Anders Busch.
Trommer: Eirik Andre Rydningen.
Sang: Birgitte Ø. Andresen.
Dans: Lill Cathrine Aabel Nilsen, Wenche Lislevand, Astrid Elise Hæstad, Rita
Martons, Rosemary Santos, Elizabeth Santos.
Lyd-Lys: Mike Moen - P.A. compagnist.
Dette sommershowet utspant seg over flere uker i Kristiansand. Sommeren '96.
Dette var Jahn`s aller første sommershow noensinne og her spiller Jahn "Piccolo"
i et forrykende show som utspiller seg på Hotell Caledonien i Kristiansand.
Musikken er hentet fra Jahn`s 25-årige karriere, ispedd komikk, dans og mye
mye mer.
Som Jahn sier selv: "Jeg kommer ikke til å bære så mange kofferter, men
isteden er min intensjon å bære frem det beste jeg kan gi som underholder
til observatøren deg, i et av verdens eldste yrker - kunsten å kunne underholde
et publikum."
1.AKT.
1 Usynlig Piccolo.
2 Kino.
3 Koffertdans.
4. Robertino.
5. 60.
6. Beatles.
7. The Queen.
8. Balett.
9. Ståbass.
10. Hits.
2.AKT.
1.
Magi.
2.
Lite Orkester.
3.
80.
4.
Luer.
5.
Hits.
6.
Evergreen.
7.
Stol.
8.
Salen.
9.
Scenen.
10.
Takk.
Sofies Verden - 1999.
Mer informasjon kommer senere.
Prima Vera - (a)live - 2000.
Jahn Teigen, Tom Mathisen og Herodes Falsk.
Musikere:
Kapellmester og gitar: Svein Dag Hauge.
Bass: Rolf
Graf.
Trommer: Per
Hillestad.
Keyboards:
Per Kolstad.
Lysdesign:
Stein phillips.
Lyddesign:
Rasmuss Eide.
Lysteknikker:
Ståle Kilen.
Scenemester:
Arild Stubsveen.
Scenograf;
Christine Hendy.
Inspisient:
Marianne Hage.
Følgespott:
Jorunn Gunnes.
Etter å ha solgt bøtter med
plater, fleipet med det etablerte underholdnings-Norge og spradet
rundt i sine grønne trikoter på slutten av 70-tallet og halve
80-tallet så hadde Prima Vera er forrykende show som de
herjet rundt i Norge med fra den 26.09.2000 til 28.11.2001.
Som de sier selv: Beste show de noen gang har gjort. I dette
showet så fikk du
oppleve kjente og kjære
melodier. Hele 26 gamle Prima Vera låter som bl.a: "Det er en
fin dag", "De gærne har det godt", "Så lykkelig
i Sverige", "Hun vil aldri forstå meg", "Min første
kjærlighet", "Piker, vin & sang" og mange, menge andre.
Og for de av dere som ikke fikk sett dette så kom showet ut
på VHS og DVD.
Prima Vera - De
grønne glitrende tre (Live Oslo Spektrum 2001).
Mer informasjon kommer senere.